Fremstår du mer troverdig med blått? En studie om hvordan farger påvirker

Ved å tilsette hvit til en farge, skaper vi nyanser eller det vi også kaller pastellfarger. Hvis vi tilsetter forskjellige mengder svart, får vi nyanser med dunkle, mørkere farger. Og for å oppnå toner, tilsetter vi grå og reduserer dermed metningen av fargen.

Når man skal velge en farge, må man tenke på hvordan den skal brukes. Å kombinere farger betyr å jobbe med en dynamisk balanse som defineres av den harmonien vi skaper. Det er viktig å huske på at menneskehjernen avviser opplevelser som både over- og understimulerer, så harmoni vil være det sentrale punktet mellom ekstrem enhetlighet og ekstrem kompleksitet.

For å oppnå dette benyttes det generelt noen grunnleggende teorier som fargeanalogi (bruk av farger som befinner seg ved siden av hverandre på hjulet) eller komplementærfarger (bruk av farger som befinner seg på motsatt side av hverandre på hjulet). Toner, nyanser og fargetoner spiller også en rolle når vi ønsker å finne den perfekte kombinasjonen. Kongeblå, lyseblå og marineblå er alle forskjellige nyanser av blå, men de har svært forskjellige effekter. Samtidig, hvis vi velger en farge for en spesiell effekt, kan denne effekten forsterkes eller nedtones av fargene i paletten rundt.

Men, det viktigste spørsmålet gjenstår: hvordan velger vi riktig farge? Vi har alle sett tabeller og lister over hva de forskjellige fargene betyr, der oransje kan bety både optimisme og pessimisme og rødt symboliserer både kjærlighet og aggresjon. La oss prøve å se nærmere på fargenes påvirkning for å gjøre ting klarere.

Hvordan farger påvirker kroppen vår

Forskning har vist at varme fargetoner, spesielt rødt, øker adrenalin-nivået i menneskekroppen¹. Denne økningen har flere bieffekter som kan være interessante når man skal finne den riktige fargen.

- Tidsoppfattelse: «stress eller angst kan akselerere i personens «indre klokke», som resulterer i at man opplever at tiden går sakte.» (Valdez & Mehrabian, 1994)². Forskning har vist at en blå nedlastningslinje på en nettside oppfattes som raskere enn en rød, spesielt hvis det er en lys nyanse av blått (lyseblå). På samme måte er det mer sannsynlig at en person bruker mer tid på å lese en brosjyre som domineres av kalde farger.

- Impuls: Økt adrenalinnivå hemmer hjernefunksjoner og rasjonell tankegang og øker impulsiviteten. Når det er behov for umiddelbar handling, kan varme farger trigge en sterkere reaksjon. Og omvendt, hvis du vil at tilhørerne dine skal opprettholde et høyt konsentrasjonsnivå eller kritisk tankegang, vil kalde farger passe bedre.

- Aggressivitet: Økning av adrenalin utløser også aggressive tendenser som kan
påvirke seerens oppførsel. I en studie³ undersøkte forskerne bakgrunnsfarger på ebay-auksjoner, og fant ut at rød bakgrunn genererte mere inntekter. Man antok at fordi den var mer aggressiv, ville auksjonsdeltakerne kanskje være mer villig til å by over konkurrentene (for ikke å snakke om den nevnte push-faktoren). Hvis aktiviteten på den annen side er basert på forhandling, bør du kanskje bruke en kald farge for å minske de aggressive tendensene hos motparten.

Disse elementene kan hjelpe oss med å navigere ved valg av farge, men fargepsykologi er ikke en eksakt vitenskap. Til disse fysiologiske faktorene bør vi legge til et psykologisk faktor.

Hvordan farger påvirker sinnet vårt

Ta f.eks fargen blå. I hverdagen kan den minne oss om himmelen eller havet og gi oss en følelse av trygghet og naturlighet. Hvis man derimot bruker denne fargen i matindustrien, endres dens mening radikalt. Blå er den eneste fargen som nesten aldri finnes i spiselige produkter i naturen, og den har en tendens til å frastøte forbrukerne, så den brukes derfor svært sjelden.

Betydningen av farger avhenger stort sett av kontekst, kultur og erfaringen til personen som ser. For å forstå hvorfor, er det viktig å forstå hvordan hjernen skaper assosiative nettverk.

Tenk på den kognitive delen av hjernen som et stort nettverk av kunnskap som bindes sammen av knuter. Følelser (f.eks. glede), sensorisk erfaring (f.eks. sødme) og semantiske betydninger (f.eks. ordet «kirsebær») er disse knutene. Hver gang vi opplever noe som omfatter disse elementene, skapes eller styrkes forbindelsene.

Når du f.eks. spiser et kirsebær, vil den sensoriske erfaringen av sødme linkes til ordet «kirsebær», men også til fargen rød. Det samme skjer hvis du spiser et jordbær, og forbindelsen mellom sødme og rød, som allerede finnes, blir styrket. Det interessante er at når en knute aktiveres, aktiveres også knutene som er knyttet til den. Hvis du ser en rød drink, vil hjernen din aktivere sødme-knuten. Derfor er det ikke overraskende at forskning viser at folk som drikker en rød væske uten smak har en tendens til å beskrive den som søt⁴. Dette gjør Edouard Dupont et forsøk på å fjerne i sin parisiske workshop. Når han snakker om arbeidet sitt, forteller han om flyt og meditasjon, om den tilstand av konsentrasjon som gjør det mulig for ham å finne den korrekte håndbevegelsen. En korrekt bevegelse som vil etterlate et minneverdig spor på papir.

Fordi papir appellerer til alle sansene våre siden det er et materiale, kan det bevare en del av denne bevegelsen og livsgnisten og videreformidle den. Dette er kanskje en av årsakene til at kommunikasjon via papir er mer effektivt, fordi det appellerer til vår kollektive hukommelse som er dannet av generasjoner av mennesker som har bevart livsminner med blekk på papir.

Fargenes ulike betydning

Teorien om det assosiative nettverket er en forklaring på hvorfor fargenes betydning aldri kan bli en eksakt vitenskap. Den samme fargen kan fremkalle behagelige og ubehagelige følelser i like stor grad avhengig av personlig erfaring. Men ettersom vi lever i organiserte samfunn med felles kultur og med felles referanser, blir noen farger tillagt bestemte betydninger over tid. Vestlig kultur forbinder for eksempel tiltrekning med fargen rød.

Studier⁵ har vist at folk blir oppfattet som mer attraktive når de er kledd i rødt, noe som kan forklares med teorien om assosiative nettverk. Ettersom rødt kulturelt sett er forbundet med oppfattelse av romantikk og kjærlighet, blir den «røde» knuten forbundet med den «romantiske» knuten. Denne tilknytningen forsterkes av alle referansene til den, f.eks. røde roser, rød leppestift, røde kort til valentinsdag… Når vi ser en potensiell partner som er kledd i rødt, aktiveres den «røde» knuten som igjen aktiverer «romantikk»-knuten, og det gir en liten endring i vår oppfattelse av personen foran oss. 

Dette forklarer hvorfor farger har ulike betydninger i ulike kulturer. Det å sørge assosieres med sort i vestlige land, hvitt i Kina og gult i Egypt.
På samme måte er lilla en farge som forbindes med adel i vestlige land, mens det kinesiske motstykket er gul. Teorien om assosiative nettverk er viktig fordi det forteller oss at for å velge en farge til et spesifikt publikum, vil det være avgjørende å studere disse menneskene og deres oppfattelse av en farge før man bestemmer seg.

Valg av farge handler deretter delvis om kunnskap og delvis om intuisjon. Dette er viktig å ha i tankene når man skal velge farger til trykt kommunikasjon. Det er også viktig å huske at det meste av forskningen er gjort med rene farger eller pasteller. Den tar sjelden med uendelige nyanser, skygger og toner som spiller en enorm rolle i hvordan vi oppfatter farger, og det gir oss grenseløse muligheter man kan leke med.

Du kan videre også lese hele artikkelen om hvordan tekstur påvirker vår oppfatning.

¹ https://link.springer.com/article/10.1007/BF00994188

² https://psycnet.apa.org/record/1995-08699-001

³ https://vtechworks.lib.vt.edu/bitstream/handle/10919/49137/666466.pdf?sequence=1

⁴ https://flavourjournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13411-015-0031-3

⁵ http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.335.828&rep=rep1&type=pdf