Inspirasjon, Siste nytt, Creative Power

Antalis x The Brand Identity: the A-Paper - Process, Print & Pixels

22 mar 2021 —
Print
A-paper banner

I forlengelse av The Brand Identitys partnerskap med Antalis Creative Power utforsker The A Paper noen ofte oversette og undervurderte temaer innen moderne grafisk design. I del 1 undersøker vi forskjellene mellom analoge og digitale prosesser. Vi prater med Jesse Reed, medgründer av Brooklyn-designbyrået Order og forlaget Standards Manual, designeren og kunstneren Sarah Boris, den parisiske skrifttypedesigner Morgane VanTorre og Ben Haworth, medgründer av det kreative studioet Soft Power i London.

I forlengelse av The Brand Identitys partnerskap med Antalis Creative Power utforsker The A Paper noen ofte oversette og undervurderte temaer innen moderne grafisk design. I del 1 undersøker vi forskjellene mellom analoge og digitale prosesser. Vi prater med Jesse Reed, medgründer av Brooklyn-designbyrået Order og forlaget Standards Manual, designeren og kunstneren Sarah Boris, den parisiske skrifttypedesigner Morgane VanTorre og Ben Haworth, medgründer av det kreative studioet Soft Power i London.

Hva er forskjellene i prosessene når man skal utføre noen oppgaver digitalt og andre analogt? Både i kreativ beslutningstaking og tekniske operasjoner, virker begge områder ved første øyekast veldige forskjellige, men kanskje forholdet mellom dem er mye mer sammenflettet. Er ikke de fleste trykte publikasjoner tross alt laget utelukkende på datamaskinen, og digitale identiteter vises fortsatt som en mal av et visittkort? Hele det digitale fagfeltet har kommet etter de trykte medier, og grunnlaget for dets estetikk er utelukkende fra sistnevnte, Og nå har det blitt plattformen vi alle vender oss til hver morgen på telefonene våre. Hvordan påvirker det ene det andre, og er den ene prosessen mer tilfredsstillende?

“Med trykk føler jeg at det er en klar forpliktelse til å legge ut noe som må være bestemt i sin fysiske form,” forklarer den London-baserte grafiske designeren og kunstneren Sarah Boris. Boris nevner den "veldig samarbeidende" prosessen som ligger bak, og bemerker hvor mange roller det er bak trykkproduksjon, og kommer med en bok som et eksempel. “Fra forfatteren, oppdragsredaktøren, forlaget, salgs- og markedsføringsteamet, distributøren, bokhandlerne og selvfølgelig designeren," forklarer Boris. "Alle disse teamene har en innvirkning i prosessen og i utformingen av hva det trykte arbeidet til slutt blir.”

Til tross for at digitalt arbeid er en like samarbeidende prosess, om enn ofte med forskjellige roller, antyder Boris at "språket i det er annerledes", men ikke nødvendigvis til det verre. “Jeg elsker for eksempel prosessen med å jobbe med nettutviklere," legger hun til, "og hvordan tankene rundt å snu sider på trykk eller rulle dem over en skjerm endrer designprosessen.” Det ser ut til å være slik at de ofte blir satt opp mot hverandre, i en konkurranse i stedet for en diskusjon, når det som er mest interessant er hva de gir hverandre gjennom forskjellene sine.

 

TBI-TheAPaper-Order.jpg

Order and Standards Manuals bok som dokumenterer NASAs arkiver

 

“Måten du designer en bok kontra en plakat på er på samme måte som du ville designe en eske annerledes enn et nettsted,» forklarer Jesse Reed, medgründer av det Brooklyn-baserte designkontoret Order and Standards Manual og det digitale merkevareverktøyet Standards. Det er forskjeller i prosessen med individuelle trykte elementer, utelukkende i kraft av forskjellen mellom trykte og digitale elementer. utelukkende i kraft av forskjellen mellom trykte og digitale elementer. For den parisiske typedesigneren Morgane VanTorre kommer forskjellen i hennes typografiske prosesser mellom trykte og digitale i stor grad ned til tekniske detaljer, og hun forklarer at "generelt sett må skjermtypografi favorisere lesbarhet," på grunn av at oppløsningen som er tilgjengelig på skjermen er mye mindre enn den i trykt materiale – til tross for muligheten for skalering. “Det er også mange distraksjoner fra skjermer som fanger øynene dine forskjellige steder," bemerker VanTorre, "og som kan gi litt tretthet når du bruker en enhet," og forklarer hvordan skrifttypene hun utvikler må være "enkle og lette å forstå ved første øyekast.”

Med dette i bakhodet kommer spørsmålet om den kontekstuelle påvirkningen av trykt og digitalt i prosessene de går gjennom, så vel som beslutningene som tas når de skal skapes. Blekkfeller og seriffer, for eksempel, har blitt implementert i digitale fonter så lenge det har vært digitale skrifttyper. Men, mens seriffer uten tvil har en moderne funksjon, som er økt lesbarhet, har ikke blekkfeller en funksjon i det digitale riket annet enn for den visuelle referansen. “Jeg tenker på klassiske blekkfeller som opprinnelig ble laget for å optimere motformene i trykking," forklarer VanTorre. "Det er noe som opprinnelig ble laget for å være funksjonelt, som har blitt gjenoppfunnet fra et estetisk synspunkt.”

 

TheAPaper-MorganeVanTorre
En titt på Morgane VanTorres skriftdesignprosess

 

Tilsvarende kan påvirkningen det digitale har på det trykte medie ses både positivt og negativt, for eksempel prosessen med å designe en trykt publikasjon med programvare som InDesign. “Digitale verktøy er mer og mer effektive og blir mer og mer automatiserte,” forklarer VanTorre, og bemerker hvordan hastigheten og kompetansen til programvare sparer tid og dermed øker produktiviteten. “Å vite hvordan man tegner bokstaver på papir med et skarpt øye før man kan digitalisere dem, er ikke lenger en standard, forklarer hun og peker på den økte populariteten og tilgjengeligheten til typedesign innen grafisk designmiljø, kanskje uten den kontekstuelle mestringen av håndverket.

 

_________________
 

“Det er en antagelse om at DET digitalE stort sett er raskere, men det er det ikke.__________________

“Mange designere beveger seg bort fra papir for å tegne [skrifttyper] utelukkende ved hjelp av programvare," legger VanTorre til og spør om dette skiftet undergraver designet og designeren. “Vi må være forsiktige og minne oss selv på at programvare først og fremst er verktøy, ikke en av aktørene i prosessen", forklarer hun og bemerker hvordan designerens rolle er en av “skaperne” og således har ansvaret med å kontrollere programvare for å handle med god samvittighet. Men hvordan påvirker disse verktøyene vi bruker, og deres tilsvarende hastighet, brukervennlighet og tilgjengelighet, designerens forhold til arbeidet?

“Jeg tror det er en antagelse om at det digitale er raskere mesteparten av tiden, men det er det ikke,» innvender Boris, etter å ha gjort både digitale og trykte prosjekter som har vart like lenge eller like kort tid. Dette fører til spørsmålet om utskriftens antatte langsommere natur betyr at sluttresultatet er mer meningsfylt enn noe digitalt, men Boris tror igjen at dette er nok en misforståelse og innrømmer at noen av hennes favoritter og beste verker faktisk er de hun brukte minst tid på. “Ofte følger et trykt prosjekt meg i tankene og jeg lever med det en stund," minnes Boris. "Når jeg får inspirasjon til det, kan det lages ganske raskt. Men, det faktum at trykksaken ikke kan endres etterpå, og de påfølgende omfattende kontrollene av innholdet og vurderingene, gjør at man uten tvil har en større følelse av kreativt og personlig engasjement."

 

TheAPaper-SoftPower
Soft Power’s globale digitale kampanje for Nike Football

 

Ben Haworth, medgründer av det London-baserte kreative studioet Soft Power, bemerker at den langsommere utskriftshastigheten ofte kommer fra tekniske og administrative aspekter ved prosjektet og ikke nødvendigvis fra de kreative hensynene – i tillegg til at han forklarer at han har funnet ut at digitale prosjekter ofte kan ta like lang tid, om ikke lenger, enn utskriftsbaserte prosjekter. “En stor del av utskriftsprosessen er å sørge for at det ikke er noen overraskelser ved levering av det ferdige arbeidet," forteller Haworth oss. "Å vente på prøver, utkast og transittprøveresultater, gir masse tid til å jobbe med et digitalt prosjekt" tilføyer han med et glimt i øyet. 

Men kan teknologiske begrensninger være et hinder for kreativitet? “Jeg føler at man har mer kontroll når man lager trykk," bemerker Boris. "Og det er mindre kompromiss med designet da det må passe til flere plattformer og være responsivt," sier Boris og stiller nok en gang spørsmål ved antagelsen om at
digitalt gir mer kreativ frihet enn trykk. “Jeg synes faktisk trykk er mer estetisk drevet ettersom man har full kontroll og alt er spesialdesignet til hvert format,” forklarer Boris, i motsetning til synet om at tempoet i det digitale gjør resultatene mer visuelt drevne enn konseptuelle.

Her finner vi kjernen i denne debatten samt hva som er viktigst i bransjen og i den kreative praksisen: Entusiasmen og den personlige tilknytningen til det de gjør og hvordan de gjør det. Hvorvidt det utvilsomt er merverdien til trykket på grunn av teksturen til mediet, som VanTorre foreslår , eller den "overbevisende effekten" med gamle utformede piksler som slår mot ekte menneskelige følelser, og Haworth minnes D&AD-skulpturen de laget. Design på et hvilket som helst nivå har evnen til å bevege oss, uansett hvor det er plassert. “Vi har fått tilbakemeldinger på hvordan et redesign av et nettsted har forbedret kulturen i et selskap," bemerker Haworth, og beskriver det givende ved å jobbe i et digitalt rom.

_________________
 

“fLOTTE ting lages i dag med koding og ny teknologi.”

__________________

For trykkbasert arbeid er det en større følelse av noe konkret fysisk:  Som VanTorre forklarer, "det er en sensitiv del som vekker øynene våre, hendene eller til og med nesen," og legger til "dette finner vi ikke på skjermene våre.” På samme måte nyter Boris den berikende følelsen trykt materiale gir, og forteller oss at "å skape noe fysisk som kan leve videre og bli sett på uten strømforsyning eller skjerm, føles enda mer tiltalende i denne tiden, spesielt når vi alle bruker så (altfor) mye tid på å se på en skjerm."

Men når det er sagt, rettferdiggjør VanTorre kommentaren sin om hennes "egen følsomhet" og antyder videre at det fra hennes synspunkt ikke er en rivalisering mellom det trykte og det digitale fordi de begge har sine egne egenskaper, i tillegg til å kjempe om oppmerksomheten til ulike publikum. “Flotte ting lages i dag med koding og nye teknologier, og jeg synes åpenbart at det er ganske inspirerende og spennende," legger VanTorre til. "Jeg antar at det er best å tenke på begge deler samtidig. Ved å gjøre det representeres begge rom som utfyller hverandre i en kombinasjon."

 

 

TheAPaper-SarahBoris

Sarah Boris’ boktrykksplakatsamarbeid med New North Press

 

Boris liker både det trykte og det digitale og finner dem “like tilfredsstillende”. Hun forklarer videre at det er en følelse av originalitet og prestasjon å jobbe i et rom du ikke er så vant til, men legger til at “du ikke kan erstatte tilfredsstillelsen av å få igjen et prosjekt fra trykken og holde det i hendene. Følelsen av å få hendene og ansiktet dekket av maling og blekk, fra å blande farger til det endelige trykket, er et resultat av tekstur, følelser og liv som ingen form for digitalt arbeid kan få frem." Boris konkluderer med at "trykk er håndgripelig, og gir så mye glede.”

For Haworth er det i hovedsak umulig å starte en debatt om trykt kontra digitalt, og forklarer at det er forskjellige potensielle "tilfredshetspunkter" i tidslinjen til et prosjekt, og det åpenbare ville være å gå rett til hvordan det fullførte arbeidet får deg til å føle deg. I Haworths praksis er tilfredsstillelsen ved å jobbe digitalt belønningen på alle interaksjonsnivåene og bemerker det umiddelbare engasjementet publikum får når de klikker på noe på nettet. «Kunden sporer treff, følgere og salg, og du blir fornøyd, du er helt konge,” bemerker Haworth. En lignende historie kan også fortelles fra en annen synsvinkel. “Du åpner den første leveringen fra trykkeriet av et ferdig arbeid,” legger Haworth til. “Det er over 150 kroner per enhet, og du overtalte kunden til å velge en litt risikabel finishen som kunden mente kanskje var litt unødvendig,” minnes Haworth. “Pust dypt... alt stemte...så.. er vi fornøyde?  Selvsagt.” Å velge det ene fremfor det andre er vanskelig, og det er bare den enkeltes kreative prosess som avgjør hvilken som er mest tilfredsstillende for dem og kun for dem.

_________

Ønsker du å lese flere artikler og tanker om kreativitet, følg med her: