Kreative hoder - Sophie Brice, fra Alain Ducasse-gruppen til reiseillustrasjoner
Når du møter Sophie Brice for først gang, er hennes nysgjerrighet det første du legger merke til. Hun er reiseglad, kunstelsker, og hun beveges av hver eneste detalj når hun suger til seg inntrykkene i de byene hun besøker. Øynene hennes er alltid på utkikk etter inspirasjon. Hennes lidenskap for bøker åpnet dørene til forlagsverdenen hos det anerkjente kunstbokforlaget Xavier Barral.
Når du møter Sophie Brice for først gang, er hennes nysgjerrighet det første du legger merke til. Hun er reiseglad, kunstelsker, og hun beveges av hver eneste detalj når hun suger til seg inntrykkene i de byene hun besøker. Øynene hennes er alltid på utkikk etter inspirasjon. Hennes lidenskap for bøker åpnet dørene til forlagsverdenen hos det anerkjente kunstbokforlaget Xavier Barral.
Mens hun fremdeles var student valgte hun å gi seg i kast med monumentet «La Cantatrice Chauve», og oppnådde i prosessen velsignelse fra Massin, den franske grafiske designeren som skapte 1963-utgaven, et stort verk av uttrykksfull typografi.
Hun jobbet som kunstnerisk ansvarlig innen feltet høy-gastronomi i syv år og hjalp Alan Ducasse med å designe «Naturalité». Hun kastet seg ut i illustrasjon av byer og skapte gratulasjonskort for Havas og en serie med silketrykk av verdens største byer.
Du har en svært variert karriere, for å si det mildt. Hvordan passer disse ulike delene av livet ditt sammen?
Det var en periode jeg forholdt meg til ting på feil måte, det vil si at jeg delte opp ting. Jeg pleide å si at jeg hadde tre jobber, at jeg var lærer, art director og at jeg var illustratør, mens alle til syvende og sist utgjør en helhet. Den ene fõrer den andre, de kommuniserer med hverandre.
France illustration onKeaykolour Matcha Tea
Du har undervist ved ECV Paris – Creative Schools & Community i flere år, hva gir denne kontakten med studentene deg?
Jeg elsker energien deres. Du kan se hvordan øynene deres skinner, de er veldig nysgjerrige og fulle av spørsmål.
Jeg tror at en av risikoene ved dette yrket er å tro at ting kommer av seg selv, og at man forblir i et lukket system. Undervisning tvinger oss til slutt til å sette spørsmålstegn ved oss selv. Det er også et spørsmål om overføring, om å gi denne nysgjerrigheten og denne forskningen videre til dem. Jeg ber dem om å lage en notatbok og gå i bokhandlere.
Vi gjør vakre oppdagelser på Instagram og Pinterest. Det åpner opp for mange ting, men jeg tror at hvis vi bare er der, er det opplagt at vi begrenser oss selv.
Hvilke råd har du til dem når de skal være kreative på et tidspunkt hvor alle streber etter å være det?
Det er riktig at det finnes flere og flere bøker om kreativitet. Jeg synes ikke at man som grafisk designer skal være fastlåst i en grafisk boks 100 %. Jeg sier ofte til studentene mine at hvis man kun ser på grafisk design, så vil kreativiteten være oppbrukt og bli formatert. Men hvis du også går på museer, hvis du leser, hvis du er nysgjerrig på alt, og enda viktigere, hvis du oppdager andre områder, vil dette fõre prosjektene dine. Kunst i videste forstand fungerer også. En kunstner som Basquiat, som blander grafikk, typografi, linjer og mønstre, er en kilde til inspirasjon. Jeg tror at det hjelper mye å reise.
Redaksjonelt design for Nike magazine
Bilde av Sophie Brice i Thailande / Sri Lanka
Hvor søker du etter inspirasjon?
Hovedsakelig utendørs, i byen: skilt, dørfarger, arkitektur, materialer, typografi. Jeg var i Chartres på lørdag, og jeg forelsket meg i fasaden på en gammeldags slakterbutikk. Og så er det gamle bøker. Jeg elsker å finne referanser i gamle bøker og på museer, jeg får virkelig ikke nok av det. Et besøk på et museum kan faktisk være en inspirasjonskilde for meg i flere uker, det er utrolig hva det kan gjøre med hjernen.
Du har arbeidet med flere personligheter, hvilke inspirerer deg fremdeles i dag?
Innen grafisk design er det Antoine Ricardou, medgrunnleggeren av Be-Pôles-studioet. Jeg begynte å undervise med ham, og han er en svært nysgjerrig person som liker å reise. Jeg beundrer virkelig research-prosessen hans, han er en ekte samler. Jeg opplever at det han gjør for kundene sine ofte er nøyaktig og ydmykt, autentisk, noe som blir mer og mer sjeldent. Alain Ducasse er imponerende på grunn av sitt harde arbeid og høye standard. Han har alltid tatt seg tid til å se på den minste støtte, fra den svært viktige boken til menyen til et lite arrangement. Han er alltid nøye med valg av papir. Han har en form for sensitivitet, en idé om at alt skal gi mening.
"Naturalité" av Alain Ducasse trykt på Conqueror Wove av Imprimerie du Marais (FR)Å være i kontakt med gastronomi- og haute cuisine-verdenen krever interesse for sanselighet, hvordan har det påvirket deg?
Jeg tror at jeg allerede hadde en følelse for dette og et ønske om å jobbe i luksus, tydeligvis innen gastronomi. Jeg hadde mulighet til å gjøre hva jeg ville, og denne sensitiviteten ble svært forsterket av min erfaring med Alain Ducasse og hans behov for profesjonalisme, for å tilby sjeldne ting som ikke er sett før. Men å samarbeide med trykkerier som Imprimerie du Marais var utrolig. Du ønsker å bli værende og se arbeidet med disse utrolige maskinene, denne oppmerksomheten på detaljer.
Er dette forholdet til papir spesielt verdifullt for deg?
Ja, jeg liker lukten når jeg åpner en ny bok. Jeg benytter ofte en inspirasjonsnotatbok, og valget av notatbok er svært viktig for meg. Jeg legger papirer, visittkort, tegninger, alt som kan inspirere meg, i den. Jeg tar alltid frem denne notatboken når jeg jobber med et nytt prosjekt. Deretter skriver jeg ut silketrykket mitt på Rives Dot som har et svært interessant dot-screen-aspekt, det minner meg litt om kunstpapir, men uten å være «kitsch».
Screen print-tester på forskjellige Keaykolour-nyanser
hos Atelier Silium (FR)
Hvordan påvirket denne oppmerksomheten for papir arbeidet ditt med plakatene du lagde i samarbeid med Antalis?
Jeg brukte Keaykolour-papir med forskjellige farger. Det er litt som om papiret snakker. Burgunder-fargen fremkaller en følelse av chic, men det bør ikke være for mye. Gullet skulle skinne, men ikke for mye. Det er en god blanding av alt. Pastellfargene med den litt rå svarte fargen ga en interessant kontrast.
Gratulasjonskort for HRCLS av Sophie Brice trykt på Curious Matter Andina Grey
Har tegning, reiser og gastronomi noe til felles?
Jeg hadde en form for åpenbaring da jeg dro tilbake til La Grenouillère (Alexandre Gauthiers restaurant med to Michelin-stjerner i Nord-Frankrike) for noen uker siden. Og jeg sa til meg selv at jeg tror jeg elsker gastronomi, fordi det er en liten reise. Det er et øyeblikk hvor du lar deg selv rive med og oppdager vakre ting, nye smaker. Det er en pause. Vi har det så travelt i dag at disse mellomspillene også er dyrebare og nødvendige. Tegning er en annen form for pause. Som art director sitter du alltid ved datamaskinen, og tegning gir meg mulighet til å vende tilbake til reisene mine.
For å se mer, kan du besøke http://www.sophiebrice.com
