Kundeservice åpent man - fre kl 08.00 - 16.00
KONTAKT OSS
Inspirasjon, Creative Power, Siste nytt, Grafisk kommunikasjon

Stiller gode ideer krav?
Antalis og The Brand Identity -
"The anatomy of creativity" (del 2)

23 sep 2021 —
Print
BannerBrandIDv2

Hva kreves for å fremme kreativitet? Er det noe som er nødvendig, og hva er det man absolutt ikke trenger? Vi har snakket med en mengde kunnskapsrike personer for å forstå deres perspektiv på hva som skal til for å få en god idé. Noen anser at man må være omgitt av inspirerende designgjenstander, eller at verktøyene man har til rådighet spiller en viktigere rolle enn man tror.

Hva kreves for å fremme kreativitet? Er det noe som er nødvendig, og hva er det man absolutt ikke trenger? Vi har snakket med en mengde kunnskapsrike personer for å forstå deres perspektiv på hva som skal til for å få en god idé. Noen anser at man må være omgitt av inspirerende designgjenstander, eller at verktøyene man har til rådighet spiller en viktigere rolle enn man tror.

Det kan synes som at kreative som regel jobber bedre sammen med andre, der de kan dra nytte av støtten, forstyrrelsen, samholdet og motivasjon som et kreativt fellesskap gir. Det New York-baserte designstudioet Porto Rocha, ledet av partnerne Leo Porto og Felipe Rocha, mener at alt arbeidet de produserer er et resultat av en samarbeidsprosess. «Vi tror på en åpen og kritisk dialog mellom oss og teamet vårt», forteller de. «Dermed bringer vi ulike synspunkter til bordet. Vi kaster ball og utveksler ulike ideer, som gjør at vi ender opp med uventede løsninger raskere.»

Ikke overraskende er det på samme måte over dammen hos klimaklubben Adapt i London, under ledelse av partnerne Richard Ashton og Josie Tucker. «Med Adapt jobber vi nesten alltid sammen», forklarer de, «hvis vi gjør noe hver for oss, bruker vi hverandre hele tiden for å få tilbakemelding.»  Nøkkelen til denne typen arbeidsforhold ligger i at de trives med å jobbe sammen og gi hverandre respons, noe som gjør at de arbeider i et raskere tempo.

En annen super-duo er Naomi Kolsteren og Vincent Vrints hos designstudioet Vrints-Kolsteren fra Antwerpen. De forklarer at til tross for at de alltid jobber sammen, er det ikke sånn at de alltid jobber samtidig på samme prosjekt. «Vi bytter ofte og er avhengig av hverandres gjensidige tilbakemelding», forteller Kolsteren. De har måttet klare seg uten en praktikant gjennom mesteparten av 2020 på grunn av COVID-19, og Kolsteren kommenterer at de savner å ha med seg en praktikant i prosessen, ettersom det ofte gir nytt perspektiv. «Det er interessent med nye øyne i studioet innimellom … det gir oss ny innsikt», forklarer de.

Det er interessant med nye øyne i studioet innimellom

… det gir oss ny innsikt.

«Samarbeid handler ikke bare om bedre ideer og resultater, men også om den fantastiske støtten man får, og hvor raskt man løser problemer», forteller Rachel Long-Smith hos Narrate, hun forklarer at man alltid vil ha noen der til å hjelpe seg hvis man står fast. Hun legger til: «Selv om man ikke alltid er enig i deres løsning, kan bare det å snakke om problemet hjelpe med å se ting klarere og gjøre så du finner din egen løsning,» Samarbeid blir på den måten en problemløsing, en støtte som fremmer gode ideer. «Ved å presentere konseptet ditt til andre», forklarer Marion Bisserier fra designkontoret Two Times Elliott i London, «enten det er verbalt eller visuelt, setter man det samtidig på prøve.» Bisserier mener at gode ideer kan synes klarere og mer nyansert sett gjennom andres øyne.

 

TBIxAntalis1.jpgVrints-Kolsteren’s utviklede visuelle identitet for Antwerp Art Weekend

Det å stille spørsmål er en sunn øvelse innen designarbeid – det utvikler ideer «fra gode til fantastiske». Det personlige aspektet ved kreativt arbeid har helt klart blitt mer utfordrende på grunn av effekten av COVID-19, ved at vi må jobbe hver for oss. «Det tar tid å innstille seg på at man må ringe noen i stedet for å spørre om noens mening ansikt til ansikt», bemerker Bisserier. «Men det er virkelig verdt det og utgjør en stor forskjell for prosjektet på lang sikt.»

Her ligger det forunderlige ved den kreative bransjen, og essensen av å opprettholde en kreativ praksis – nemlig følelsen av fellesskap. Teknisk sett kan designarbeid utføres i total isolasjon, noe som har vært tilfellet for mange i 2020, med innspill fra kun en eneste person, men det fine ligger i det å ha selskap av flere. Det er nesten neandertalsk. Kreativitet og fellesskap finnes i kjernen av instinktene våre, vi styrkes enda mer av hverandre.

 

TBIxAntalis5.jpg

 


Never Now’s logo for interiøbutikken Pan After

Når det er sagt, er ikke det å jobbe med andre nødvendigvis synonymt med «gode ideer». «Jeg har jobbet for meg selv i nesten 15 år», forteller Tristan Ceddia, før hans kreative venn, Rick Milovanovic, slo seg sammen med ham i studioet.

Grunnlegger av den Melbourne-baserte designpraksisen Never Now forteller at han aldri har jobbet i et annet studio eller samarbeidet med andre grafisk designere før. Han forklarer at «det tok meg lang tid å finne noen som jeg følte meg komfortabel med å jobbe med.» I stedet henter Ceddia inspirasjon utenfra, og inspireres av «den ledigere, mer uklare beslutningstakingen som finnes der ute i verden.» Selv om han også omgir seg med vakre gjenstander i studioet sitt, forklarer han: «Jeg er interessert i hva som skjer utenfor bevisstheten rundt design, i naturen», tilsynelatende «av nødvendighet.»

Vrints-Kolsteren bemerker at man ikke kan unngå at gode ideer kan kommer fra «vakre ting», og forklarer at det ikke trenger å være gjenstander som er «spesielle», snarere tvert imot. «De kan være veldig normale eller vanlige», bemerker Kolsteren og fortsetter «Gjennom årene har vi samlet mange ting som vi finner interessante». Han antyder at samlingen deres ikke er en sammensatt kunstutstilling av kjente designere, men heller en hyllest til det diskre og lite iøynefallende. Det interessante er at mange av de oppsamlede gjenstandene har vært et resultat av samarbeid med kunstnere de har jobbet med, hvor de har tatt vare på noe av det resulterende arbeidet. «Disse kunstnerne er for det meste venner som står i startgropen av karrieren sin», forklarer Kolsteren, «og kunsten deres har blitt viktig for oss og vokser på en måte med oss.»

 

TBIxAntalis6.jpg

 


Adapt er en klimaklub og kreativ organisasjon i London

Det kan synes å være et karakteristisk trekk hos spesielt designere, at de både er samlere og kuratorer. De har ofte en mer «slow-fashion»-tilnærming til krimskrams ved å samle på gjenstander som har en historie eller som er sjeldne. Kanskje det bunner i kravet til resonnement, som henger igjen i underbevisstheten fra designutdannelsen, kanskje det er en følelse av eierskap over noe som er så veloverveid, eller kanskje det er elementet av raffinement, konsept og argumentasjon, som smitter over fra designpraksisen og ut i den virkelige verden. Med det sagt, finnes det selvfølgelig kontraster og motsetninger. 

Når det gjelder kreativitet så er det viktigere å være oppmerksom på dårlig design,

enn å omgi seg med god design.”

I motsetning til selvoppnevnte samlere som Adapt, finner Long-Smith inspirasjon mer i tråd med Ceddias måte å tenke på.

«Selv om jeg elsker å omgi meg med ting jeg anser som god design, så føler jeg ikke at disse tingene gjør meg mer kreativ», sier hun, og fortsetter: «Jeg tror at kreativitet kommer fra en dypere inspirasjon, og for meg handler det om å ta inn alt rundt meg», hvor hennes egne erfaringer og tidligere research også bidrar. Derfor er også dårlig design og dårlige ideer viktige.

 

TBIxAntalis3.jpg

 

Narrate’s trykte utgivelse for Breaking the Mould

«Jeg tror faktisk at når det gjelder kreativitet så er det viktigere å være oppmerksom på dårlig design, omgi seg med god design», forklarer Long-Smith. «For min egen del vil ofte frustrasjonen over dårlig design inspirere meg til å være mer kreativ og ønske å gjøre dem bedre.»

Dette er kanskje hovedproblemet for kreative mennesker generelt: redselen for å ikke gjøre en god jobb og usikkerheten rundt det å gjøre feil. Dessverre skaper anonymiteten og tempoet på sosiale medier, og den betydelige vekten som designindustrien legger på sistnevnte, de perfekte forutsetningene for negativ kritikk snarere enn konstruktiv kritikk. Som Long-Smith påpeker, er det gjennom feil at man lærer og blir bedre, og å spørre seg selv «hvorfor» kan også bidra til ideer som flytter grensene for samtidig design. På samme måte gjør Bisserier oppmerksom på den underliggende uroen som ligger bak forventningene for et design. Frustrasjonen ligger ikke i å ikke kunne komme på en ide, men i å ikke kunne sette sammen den mest fantastiske løsningen med en gang. «Vår fremgang som designere måles tradisjonelt og fremdeles ut fra resultatene våre, og det er noe som har blitt enda mer direkte på grunn av sosiale mediers voksende betydning for designindustrien», forklarer Bisserier.

Porto Rocha stiller spørsmål ved hvor mye mer fordelaktig vi er med all den teknologien som vi har tilgjengelig. «Som for de fleste grafisk designere er nesten alt vårt arbeid digitalt», forteller de og forklarer at teknologi er en fundamental del av deres hverdag. «Teknologien hjelper oss å organisere, effektivisere, gjøre research og gjennomføre våre ideer», legger de til, noe som resulterer i at jobben er «raskere, mer nøyaktig, mer sammenkoblet og mer effektiv.» Men til tross for dette spør de seg selv om det gjør dem mer kreative. «Det er et vanskelig spørsmål», forklarer Porto Rocha. «Nye verktøy og ny teknologi gjør det mulig å designe ting som ikke var mulig tidligere.» Men samtidig er et verktøy bare et verktøy. «Det er opp til oss å bruke det kreativt», forklarer de og legger til at «det interessante er at kreativitet er en av de egenskapene som definerer oss som unike mennesker», det er den merkbare forskjellen mellom menneskelig intelligens og kunstig intelligens. Ceddia støtter innstillingen om at teknologi er positivt for kreativitet og oppsummerer: «Et verktøy som fungerer som en forlengning av hånden, sinnet og som hjelper produktiviteten er verdifullt for en designer.»

Å bruke digitale verktøy tidlig i prosessen

virker ofte forstyrrende på tankeprosessen min.”

For enkelte kan imidlertid begrensningene i penn og papir, og samspillet mellom dem og digitale verktøy, skape gode forutsetninger for gode ideer. «Vi forsøker å finne en balanse og jobber alltid med prosjekter der vi ikke trenger å bruke teknologi, selv om det bare er for moro skyld», forteller Adapt.  På samme måte bemerker Long-Smith at «mange av mine favorittprosjekter er de hvor du kan begynne med penn og papir, for videre å veksle mellom det digitale og analoge», og hun hyller hvordan denne utviklende og motsatte måten å jobbe på bidrar til eksperimentelle og uventede resultater.  Noen vil hevde at det er konsekvensen fra begrensningene som bidrar til gode ideer, snarere enn usikkerheten rundt det å ha ubegrensede muligheter.

«Å bruke digitale verktøy tidlig i prosessen kan ofte virke forstyrrende på tankeprosessen min og gjør det vanskeligere å komme på ideer», forteller Bisserier, som synes at hun ofte føler seg fristet til å forsøke å skape noe perfekt når hun følger dette sporet. «Resultatet kan absolutt bli bra, men det er ikke nødvendigvis formålet så tidlig i forløpet», sier hun. Hun forklarer at hun forsøker å finne den gode ideen først, før den overføres til datamaskinen for å finpusses. Bisserier mener noe annet og bemerker at «muligheter som digitale verktøy kan også bidra til at en ide leder til flere ideer», og dette synspunktet deler hun med Long-Smith. «Jeg trenger mer enn penn og papir», forklarer hun, selv om hun ofte bruker dem når hun skriver, tegner skisser eller tar notater. «Med teknologi og verktøy har du ubegrensede muligheter og ting å utforske», sier Long-Smith. Spennende resultater kan lede til interessante konversasjoner og nyttiggjøre seg av utviklingen av samtidig design.

Innen denne konteksten av ubegrenset informasjon, i en verden fylt av informasjonsteknologi, forsvares designprosessen av at det finnes for mange referanser og alt for stort spillerom? Er det rart at vi ikke kan komme på ideer når vi konstant bombarderes av informasjon? At gode ideer virker mer sjeldne enn en hvit tiger? For mange virker den kreative prosessen rett og slett som en problemløsning, hvor gode ideer er noe som løser en utfordring. Adapt forklarer imidlertid at «vår underbevissthet har en tendens til å løse ting på uventede måter», og at hvis man har tid, så kan det være lurt å legge problemet helt til siden for en stund.

 

TBIxAntalis2.jpg

 


Two times Elliott's West End-inspirte emballasjefor AKT, en unisex-deodorant

Samtidig er idetørke stereotypisk koblet til designområdet og kontraproduktivt for skapelse av ideer. «Vi synes at det ofte er når man kommer til et punkt hvor man er nær ved å gi opp, at man må fortsette å jobbe på», forteller Adapt og påpeker at gode ideer kan komme fra iherdig arbeid. «Vi gir aldri opp en ide», fortsetter de, men forsikrer at de også mener at det er viktig å ta pauser. «Men noen ganger kreves det rett og slett mer enn vi hadde tenkt oss fra starten.»

De fleste deler denne meningen, noe som tyder på at det å ha tålmodighet er et av de grunnleggende aspektene for å komme på gode ideer. «Jeg forsøker bevisst å endre mitt perspektiv og finne en ny retning når jeg føler at det stopper opp», forklarer Ceddia og legger til: «Det gjelder vel egentlig for alle ting i livet. Hvis du ikke er fornøyd, er det på tide å gjøre noe annet. Kolsteren er enig og sier at det er viktig å bryte sin egen rutine. «Det er lett å få skylapper hvis man forblir i sin egen designboble hele tiden», forklarer hun og fortsetter: «Forsøk å rense hodet ved å gjøre noe helt annet en stund.» Long-Smith istemmer og sier «sov på saken.» Hun mener at hjernen må få hvile og forklarer at «det beste for meg er å ta en pause og starte opp igjen neste dag.»

I motsetning til Adapt, som heller forsøker å kjempe seg gjennom problemet, er det å hente seg inn også noe som Rocha benytter seg av. «Jeg foretrekker å ta en pause hvis jeg havner i en spiral av kreativ blokkering, det kan dreie seg om bare et 15 minutters avbrekk. Jeg går ut og får litt luft, går en liten tur, jogger eller tar en sykkeltur», forklarer han. På den måten renser han tankene og kan se utfordringene han sto overfor fra et annet perspektiv.

 

TBIxAntalis4.jpg

 

Porto Rochas forvandling av Brazil’s Museu Nacional

Løsningen på kreative problemer kan komme relativt naturlig. Det er ofte tilfellet for Kolsteren. «Det vokser seg til parallelt», avslører hun, som ofte begynner med estetisk visualisering gjennom typografiske eksperimenter. I Long-Smiths tilfelle er det ikke umiddelbart like visuelt. Hun begynner ofte med research, hvor hun studerer og skriver om det hun tror er selve problemet. «Jeg må kunne forstå problemet ordentlig og tenke strategisk rundt løsningene før jeg begynne å jobbe visuelt», forklare hun. «På den måten har jeg et grunnlag jeg kan gå tilbake til for å sørge for at ideen min er god og faktisk løser problemet.

Andre foretrekker igjen å finne løsningen gjennom samarbeid.  «For meg er det vanskelig å løse, eller i det hele tatt vite hva problemet er når jeg har alt i hodet og ikke kan se det foran meg», forklarer Bisserier, som foretrekker å takle og løse problemene sammen med sine kolleger. Samarbeid er en av grunnpilarene hos Two Times Elliott, og Bisserier forklarer at den prosessen er verdifull. «Vi ser ikke på et prosjekt som kun én persons ansvar, det tilhører oss alle», forklarer hun og fortsetter: «Jeg tror at følelsen av å ikke være alene senker presset og oppmuntrer meg til å komme på en løsning, selv om den ikke er helt riktig.» På denne måten finner man løsningen gjennom å dissekere selve problemet, eller som Bisserier så godt beskriver det: «Det er alltid best å legge ut alt på bordet sammen, selv om det har tre øyne og ett ben til å begynne med.»

Porto Rocha sammenfatter hva denne diskusjonen viser, og forklarer at «det nesten alltid finnes flere måter å løse kreative problemer på.» De er fast overbevist om at det aldri finnes bare en «perfekt, definitiv løsning.» Samtidig kommenterer de at «det er derfor vi synes det er til veldig stor hjelp å presentere to til tre helt forskjellige designretninger med ulike metoder», og forklarer at på den måten ledes diskusjonen bort fra smak og mot en løsning.

Året 2020 har virkelig satt kjepper i hjulet for mange, og Kolsteren sammenfatter kort at «akkurat nå er det ikke lett å være kreativ. Det er mye som skjer, og det gjør det ikke noe lettere.» COVID-19-pandemien har ikke bare gjort det vanskeligere å reise, noe mange designere ser på som en stor inspirasjonskilde, den har også satt en stopper for enkelte inntektskilder, sosiale sammenkomster og livserfaringer, som alle bidrar til at kreativitet formes, utvikles og vokser. «Det har fått oss til å tenke nytt og gitt oss ny innsikt», sier Kolsteren. «Andre kulturer har en helt annen måte å bruke typografi og farge på», og når man kastes inn i en annen sammenheng, begynner man å legge merke til de små detaljene i hverdagslivet, som du kanskje ikke hadde satt pris på tidligere, eller sett fra et nytt perspektiv. Dette er dessverre virkeligheten inntil ting blir normalt igjen, og det fører bare til flere problemer og mer idetørke.

Men én ting er sikkert, mennesker er like utholdende som de er fantasifulle. Begrensninger er oftest den viktigste ingrediensen for utvikling, og de restriksjonene og aktsomheten som vi lever med i dag – uansett om det er sosialt eller kreativt – vil komme til å løfte og påvirke designfaget på uventede måter.

 

 

Finn flere artikler og tanker om kreativitet her:

linkedin.com/company/antalis-creative-power

instagram.com/antaliscreativepower