Historien om bilfoliering: Hvordan det hele begynte
De fleste bransjefolk og bilentusiaster ser på bilfoliering som et relativt moderne fenomen. Det vil kanskje overraske deg at bilfolieringens historie går mye lenger tilbake enn bare de siste tiårene.
De fleste bransjefolk og bilentusiaster ser på bilfoliering som et relativt moderne fenomen. Det vil kanskje overraske deg at bilfolieringens historie går mye lenger tilbake enn bare de siste tiårene.
Tilfeldighetene som førte til Bilfoliering
Spesiallakkering går helt tilbake til bilens barndom. De første racerbilene hadde individuelle nummer og navn på sponsorene sine. Ideen om å tilpasse bilens lakk ble raskt populær. Snart prydet også bedrifter bilene sine med merkenavn og slagord.
Å bruke biler og lastebiler som bevegelige reklametavler var en flott måte å markedsføre et selskap på. Dessverre var det ikke akkurat billig eller effektivt. Hvert eneste kjøretøy måtte males for hånd av en dyktig skiltmaker. Og malingen i seg selv tålte verken vær eller føreforhold særlig godt. Det måtte finnes en bedre måte.
I 1926 snublet den amerikanske kjemikeren og oppfinneren Waldo Semon over prosessen med å produsere vinylklorid. Semon eksperimenterte med å løse opp et uønsket materiale kalt polyvinylklorid (PVC). Semons mål var å lage et lim som skulle binde gummi til metall. I stedet fant han frem til et nytt materiale - en slitesterk, allsidig og utrolig fleksibel plastpolymer. Først brukte Semon oppfinnelsen sin til å produsere golfballer og skohæler. Det tok ikke lang tid før man begynte å innse vinylkloridets enorme potensial.
Med Semons oppfinnelse oppdaget bedrifter at de kunne lage selvklebende vinylgrafikk. I stedet for å måtte lakkere kjøretøyene, kunne de legge til grafikk og skilting bare ved å feste individuelle vinyldekaler. Helt tilfeldig hadde Walter Semon revolusjonert bilprofilering.
Fremveksten av moderne profilering av biler
Selv om Semons oppfinnelse var et stort fremskritt, var den uoverkommelig dyr. Det var bare store selskaper og offentlige etater som hadde råd til å sette vinylgrafikk på kjøretøyene sine.
På 1950-tallet ble vinyldekaler brukt på fly fra det amerikanske flyvåpenet og i reklameøyemed av store selskaper som Coca-Cola. Men bare til mindre grafikk. De fleste større bilder og bokstaver ble fortsatt laget med maling.
Da bilkulturen eksploderte over hele USA, individualiserte 1950-tallets dragracere og hot roddere bilene sine med vinyldekorasjoner. Dette markerte begynnelsen på det vi i dag kjenner som bilfoliering.
Til tross for allsidigheten til vinyldekaler, hadde de noen store ulemper. De kunne etterlate hvite flekker på lakken, forårsake vannskader og var ofte vanskelige å påføre nøyaktig på buede overflater.
Bilfoliering blir mainstream
Håndmaling og dekaler med var normen de neste tre tiårene. På 1980-tallet begynte utviklingen av produksjonsteknologien å gjøre vinyldekaler rimeligere. Mindre bedrifter kunne tilpasse kjøretøyene sine ved hjelp av vinylgrafikk.
Disse dekalene hadde fortsatt et begrenset utvalg av design og farger. Bildekvaliteten var ofte dårlig. Likevel begynte det å bli populært å tilpasse bilens utseende ved hjelp av dekaler og klistremerker.
Gjennombruddet kom, av alle steder, fra 1990-tallets tyske taxinæring. I henhold til tysk lov måtte alle drosjer ha en bestemt beige farge. Kjøretøyene måtte lakkeres på nytt før service, noe som økte kostnadene for flåteeierne. Firmaet Kay Premium Marking Films kom opp med en smart løsning: en heldekkende vinylfolie.
I motsetning til tidligere dekaler, passer vinylfolier perfekt rundt kurver og avrundede overflater. Wraps kan enkelt fjernes, slik at den opprinnelige lakken forblir intakt. Ny trykkteknologi ga uendelige muligheter for design og farger.
PepsiCo skapte den første reklamen for bilinnpakning i 1993.
I 1993 var Pepsi det første selskapet som brukte en fotorealistisk heldekkende folie på en buss. Dette vakte oppsikt i bilverdenen og gjorde bilfoliering til mainstream.
Bilfoliering er nå svært populært over hele verden. Japanerne har en egen subkultur for bilfoliering som kalles "itasha", det finnes en egen californisk bilfolieringsstil, og bilfoliering er vanlig i USA og Europa.
Nyere finesser som air-release-vinyl og 3D-wraps har gjort bilfolieringen slankere og stiligere. Bilelskere bruker wraps til å tilpasse klassiske biler, designe konkurransebiler og tilpasse de nyeste modellene. Takket være innovasjoner fra folieleverandører som Avery og Arlon er det nå bare fantasien som setter grenser for bilens utseende.
