Creative Power, Grafisk kommunikasjon, Inspirasjon

Vitenskapen om kreativitet

01 sep 2021 —
Print
cover

I 1926 ble psykologen Graham Wallas berømt for å dele den kreative prosessen i fire grunnleggende stadier: forberedelse, inkubasjon, illuminasjon og verifikasjon. Disse stadiene er identiske med de forskjellige trinnene som alle designstudenter lærer på skolen, og med det som de fleste designere og kommunikasjonsbyråer vil gjennomgå når de står overfor en ny utfordring. Men hvordan fungerer de egentlig?

I 1926 ble psykologen Graham Wallas berømt for å dele den kreative prosessen i fire grunnleggende stadier: forberedelse, inkubasjon, illuminasjon og verifikasjon. Disse stadiene er identiske med de forskjellige trinnene som alle designstudenter lærer på skolen, og med det som de fleste designere og kommunikasjonsbyråer vil gjennomgå når de står overfor en ny utfordring. Men hvordan fungerer de egentlig?

Design: en unik type problemløsning

Som regel defineres kreativitet som evnen til å generere idéer som er både innovative og nyttige.

Det som imidlertid er så fascinerende med kreativitet, er at den antar mange former, den tilpasser seg den type problem som den skal løse, enten  det er vitenskapelige undersøkelser, kunstneriske eksperimenter eller også hverdagslige problemer. La oss ta designtenkning som eksempel. 

I sin prosess avviker design fundamentalt fra kunstnerisk og vitenskapelig tilnærming. På den ene siden må design respondere på en rekke begrensninger som den kunstneriske tilnærmingen ikke har. På den andre siden avviker den fra den vitenskapelige tilnærmingen fordi det er en "åpen" prosess: Til et gitt spørsmål, om det nå skal bygges opp en visuell identitet, er det like mange svar som det er enkeltpersoner som prøver å løse problemet. 

design

apple

bygning med innovativt design

Fra skrift, til logodesign og arkitektur - kreativitet finnes overalt: 
@printmakingmoneygang, Apple Logotype, Sumida Hokusai, museum, Tokyo, av Kazuyo Sejima

 

La oss tenke oss en grafisk designer som har fått i oppdrag å skape en ny grafisk identitet for et selskap. Kognitiv forskning har vist viktigheten av den forberedende eller undersøkende fasen for kreativ design1.  For å oppsummere kan vi si at jo flere undersøkelser som gjøres i forbindelse med et problem, desto mer sannsynlig er det at det vil dukke opp et kreativt svar på det. Derfor vil vår grafiske designer starte med denne forberedelsesfasen, han vil tegne et tydelig kart over kundens behov og samle så mye informasjon som mulig om selskapets historie, lignende varemerker og visuelle elementer for å mate hjernen med data.


kreativitet sat i skema

Fig. 1 Kreativitetsstadiene slik Graham Wallas forklarte dem.

Når hjernen er full av informasjon, kommer inkubasjonsfasen og så illuminasjonsfasen, det øyeblikket da elementene møtes og nye idéer oppstår, da kreativiteten virkelig slår ut. De følges av verifikasjonsfasen, da idéene evalueres bevisst for å sikre at de faktisk fungerer. 

Vår grafiske designer hadde betydning for hvordan forberedelses- og verifikasjonsfasene fungerte, siden disse ble gjennomført på en bevisst måte. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvordan vi beveger oss fra inkubasjons- til illuminasjonsfasen, hvordan dette store "aha"-øyeblikket inntreffer. Hvordan denne intuitive gnisten tennes og slukkes, kan være vanskelig å begripe. 

 

Det er her den siste forskningen på nevrovitenskap kan hjelpe oss med å forstå.

Alt sammen ligger i hjernevindingene våre…

Nevrovitenskap viser at vår kreative evne er sterkt avhengig av en del av hjernen som kalles default mode network (DMN), et sett med områder som er fordelt på ulike deler av hjernen, og som er aktive i en tilstand preget av våken ro, eller dagdrømming. Det er derfor viktig å gi den skapende personen vår nok tid og ro til å komme inn i denne tilstanden og ta del i den kreative prosessen. Men i motsetning til det vi trodde, er denne tilstanden med dagdrømming langt fra å være passiv. 

En fersk studie2 viser i virkeligheten at den kreative prosessen også omfatter kontrollnettverket, et annet område av hjernen som er forbundet med kognitiv kontroll og evaluering. Vanligvis fungerer disse to delene av hjernen hver for seg, men på en temmelig unik måte er de forbundet med hverandre når de er engasjert i kreativ tenkning. Etter hvert som idéene oppstår, blir de kontinuerlig evaluert og tenkt gjennom på nytt via forbindelsene mellom DMN og kontrollnettverket.

Hjernens netværk

Fig. 2 Den kreative prosess.

Studien viste også en direkte korrelasjon mellom intensiteten i disse forbindelsene og evnen til å være kreativ, og det i en så stor grad at det var mulig å gi en korrekt forutsigelse av en studiedeltakers kreative evne ved å undersøke hjerneavbildning. 

De gode nyhetene er at hjernens plastisitet kan hjelpe oss til å skape og styrke disse forbindelsene. Hjerneforskerne har brukt en enkel test for å måle kreativitet, som kalles divergent tenkning. Deltakerne blir bedt om å tenke på en gjenstand, f.eks. en paraply, og tenke på alternative funksjoner for den gjenstanden. Svarene kan variere fra litt divergent (f.eks. beskytte mot solen) til svært divergent (f.eks. bruke den som seil på et skateboard). I en studie som ble publisert av professor Andreas Fink, ble 53 deltakere bedt om praktisere divergent tenkning i to uker med 30 minutter om dagen. Resultatet var at hjerneområdene til deltakerne som ble "opplært" i kreativ tenkning, jobbet mer effektivt under testen enn områdene til deltakerne "uten opplæring".

grafisk design

brevlinje

grafisk design

Fra kunst til markedsføring, papir som vektor for kreativitet:
Kunstinstallasjon for Biennale Kortrijk @interieur_be, skrivepapir med Keaykolour av @bureaudesign, 
Settdesign med papirkunst av @maudvantours og @charleshelleu for skpmagazine.

 

En annen hjernehacking: Hippocampus, som er en del av DNM-nettverket, er stedet der vi kan rekonstruere minner, forestille oss fremtiden, og den er aktiv når vi er engasjert i en kreativ prosess. I tillegg viser forskning at området i hjernen som støtter kreativitet også støtter hukommelsen, og at det å huske en hendelse eller sted så detaljert som mulig kan midlertidig øke antall idéer i forbindelse med en kreativ oppgave.

 

… og miljøet vårt

Hvis vi går tilbake til den grafiske designeren vår, vet han nå at for å bli så kreativ som mulig med hensyn til prosjektet han har fått, er det visse ting han kan gjøre: arbeide seriøst med rammen, bruke litt tid på å la idéene komme frem og være fokusert nok til å kunne analysere dem. Han må også på daglig basis bruke kreativiteten sin på andre områder, men hva med sitt eget miljø? Når hun blir spurt om den kreative prosessen, svarer nevrolog Anna Abraham slik: “Det som er klart, er at mye av det som utløser en kreativ modus i motsetning til en ikke-kreativ modus, er situasjonsbetinget.”

Forskjellige studier har vist at arbeidsmiljøet er viktig for å avgjøre om vi arbeider kreativt eller ikke. Selv om idéen om det ensomme geniet er svært utbredt, har det vist seg at det å bli utsatt for andres idéer i seg selv er en god drivkraft for kreativitet (idédugnad har endelig fått sin vitenskapelige anerkjennelse).

På samme måte som svingningen mellom drømmetilstand og analysetilstand må vi, for å være kreative, ha en likevekt mellom refleksjonsøyeblikkene og øyeblikkene når vi mottar så mye informasjon som mulig.

Tverrfaglighet kan også spille en viktig rolle, siden forskning viser at det å bringe sammen mennesker fra ulike felt gjerne forsterker et teams generelle kreativitet. Ideelt sett bør derfor den grafiske designeren vår se etter en arbeidsplass der han kan dele kunnskapene sine med fagfolk på forskjellige områder, men hva med størrelsen på teamet?

design

havn kran

Lenge før forskningen viste fordelene ved tverrfaglighet, 
samarbeidet kunstnere fra ulike felt for å skape store kunstverk: 
Les champs Magnétiques, juni 1919, av André Breton og Philippe Soupault, 
Dockside Packages av Christo og Jeanne-Claude

 

Forskerne sier at størrelsen på et team kan være en nøkkelfaktor. En fersk akademisk studie4 analyserte 65 millioner artikler, patenter og programvareprodukter som dekker perioden 1954-2014. Forskning viser at gjennom denne perioden hadde små team ofte utfordret vitenskap og teknologi med nye idéer og muligheter, mens større, mer spesialiserte team hadde en tendens til å utvikle eksisterende idéer. For å fremme kreativiteten kan da et lite, tverrfaglig team være optimalt.

Selv om vitenskapen om hva man skal gjøre for å vekke kreativiteten til live bare er i sin spede begynnelse, er det viktig å huske at kreativitet i mindre grad er en gave enn en ferdighet, og at den kan praktiseres og utvikles med de riktige verktøyene, det rette miljøet og god vilje. Alt kan bli en øvelse, enten det er å tenke seg en ny bruk av en paraply, begynne å spille et musikkinstrument eller bygge nye ting med den pappesken. Det omfatter også å høre på andre og bruke ens egen nysgjerrighetssans, men til syvende og sist er det kun opp til oss selv. For som den ungarske forfatteren Arthur Koestler skrev:

“Kreativ aktivitet er en slags læreprosess der læreren og eleven befinner seg i den samme personen.”