Creative Power, Grafisk kommunikasjon, Inspirasjon, Inspirasjon, Realisations

Alt du trenger å vite om julekort

26 sep 2021 —
Print
bann_card_1096x519.jpg

Nå som julen nærmer seg står bedrifter rundt om i verden nok en gang overfor utfordringen med å sende kundene sine et julekort som skal gjenspeile identiteten deres på en minneverdig måte. Dette året kan være en anledning til mer enn noensinne å gjenoppfriske kontakten med kundene, å bli husket og gjøre inntrykk.

Nå som julen nærmer seg står bedrifter rundt om i verden nok en gang overfor utfordringen med å sende kundene sine et julekort som skal gjenspeile identiteten deres på en minneverdig måte. Dette året kan være en anledning til mer enn noensinne å gjenoppfriske kontakten med kundene, å bli husket og gjøre inntrykk.

Men hvor kommer tradisjonen med julekort fra? Hva er det som gjør dem minneverdige? Er standardene de samme over hele verden? Vi ba partnerne våre rundt omkring i verden om hjelp til å besvare spørmålene og å gi oss råd om stil og etikette i deres markeder. Men, la oss begynne med en historie.

Alt sammen startet med en mann som hadde det for travelt med å skrive til vennene sine

Når du nå ser de utrolig kreative prosjektene som hvert år skapes i grafiske studioer, er det vanskelig å tenke seg at profesjonelle julekort ikke var noe særlig annet enn et enkelt signert visittkort helt frem til 1960-årene. Før det, var julekort en tradisjon som bare ble delt av venner og familie. Opprinnelsen av denne juletradisjonen er lett å finne og slettes ikke omstridt.

 

La oss forestille oss en grafisk designer som har fått i oppgave å lage en ny grafisk identitet for en virksomhet. Kognitiv forskning har vist viktigheten av forberedelses- eller forskningsfasen for kreativt design1. Jo mer forskning det gjøres på et problem, jo mere sannsynlig er det at man får et kreativt svar på det. Så vår grafiske designer starter med denne forberedelsesfasen. Han tegner et klart bilde over hans klients behov og samler så mye informasjon som mulig om virksomhetens historie, lignende merker og visuelle elementer for å fõre hjerne hans med data.

calcott.jpg

Julekort av J.Callcott Horsley for Sir Henry Cole, 1843

I 1843 fant Sir Henry Cole, en fremtredende engelsk sponsor og talsmann for det britiske postvesenet, en enkel løsning på all den ubesvarte posten på pulten sin. Viktoriatidens England var svært nøye med å svare på all innkommende post, og Sir Cole hadde omtrent tusen brev med hilsener å skrive. Han bad en kunstnervenn ved navn John Callcott Horsley, om å male et kort som viste en familiemiddag - kortet viste også barn som drakk vin noe som førte til litt av en skandale den gang. På baksiden hadde han trykt en hilsen og fylt ut hvert kort med navnet på mottakeren. Ved å gjøre dette, skapte han det første julekortet. Det samme kortet ble kopiert i mange år før kunstnerne bestemte seg for å lage sine egne kort. Tradisjonen spredte seg utenfor Storbritannias grenser og med god grunn. Fra det russiske tsarriket til USA, Japan og over hele Europa, var det tradisjon å besøke alle slektninger dagen etter julaften og nyttårsaften. Ved et eventuelt fravær, la de besøkende vanligvis igjen en skriftlig beskjed for å overbringe sine hilsener. Julekortet ble raskt tatt i bruk over hele verden som et mer praktisk alternativ.

 

I 1875 antas det at Louis Prang, en prøyssisk litograf som hadde emigrert til Boston, skapte det første julekortet med opprinnelse i USA. Han kom også med nyvinninger i forbindelse med trykkingen av kortene. Inntil da hadde kortene blitt trykt i svart og hvitt og deretter malt for hånd, noe som gjorde at de ble ganske dyre. Etter å ha lært kromolitografiteknikk i Tyskland, kunne Prang trykke kortene i et mye større antall og dermed gjøre julekort tilgjengelige for alle.

 

På den andre siden av kloden innførte russiske kjøpmenn tradisjonen med kort til Russland i 1890-årene ved at de kjøpte kort uten skrift og deretter skrev på hilsener for hånd på russisk. Og akkurat slik et fenomen sprer seg rundt over hele verden, har også denne utviklingen gått i flere retninger og tilpasset seg hver region.

 

Louis-Prang.jpg

Julekort av Louis Prang, US, Chromolithography, 1875

Hvordan Dalí malte et Hallmark-kort, og hvordan julenissen endte opp i et romskip

Kortbransjen som vi kjenner den i dag, begynte i 1915 i et amerikansk selskap som het The Hall Brothers. De forstod at folk ikke hadde plass til å skrive alt de hadde behov for på et postkort, så de endret formatet på visittkortet til det vi kjenner i dag: 10x15 cm, brettet dobbelt og lagt i en konvolutt. Selskapet bestilte kunstverk fra fremtredende malere for å dekorere kortene i de følgende tiårene: Norman Rockwell, Salvador Dalí… Det nye formatet var en umiddelbar suksess, og i 1925 ble selskapets navn endret til Hallmark.

Dali.jpg

Julekort av Salvador Dali for Hallmark, 1959

Samtidig hadde kulturrevolusjonen i Russland i 1917 gjort slutt på tradisjonen med julekort. Det var ikke før i 1940-årene at en ny type kort dukket opp i Sovjetunionen, nå for bare å feire nyttår. Kortene, ofte krigsbilder, ble laget for å informere innbyggerne i Sovjetunionen om seirene over nazihæren. Det var først etter Stalins død at de mer tradisjonelle julekorttemaene med bilder av Father Frost, snømannen, nyttårstreet osv. begynte å dukke opp igjen. Imidlertid var kortene fremdeles gjennomsyret av propaganda og ble ofte knyttet til viktige meldinger i tiden, for eksempel erobringen av rommet eller ekspedisjoner til Antarktis. I dag er kortene med nyttårshilsen fremdeles en veletablert tradisjon i Russland og i andre slavisk land.

Våre tips fra hele verden ved utsendelse av julekort

I en tid med globalisering holder de fleste land i verden fast på tradisjonen med å sende julekort. For å forstå de ulike sosiale aspektene i forskjellige land, har vi søkt hjelp fra våre Antalis-eksperter rundt om i verden.

soviet.jpg

Nyttårskort, USSR, 1941

penguin.jpg

Nyttårskort, USSR, 1950

space.jpg

Nyttårskort, USSR, 1950

Timing

De fleste av ekspertene våre er enige om timingen for kortene: De bør sendes i begynnelsen av desember og bør under ingen omstendigheter komme frem etter nyttårsaften. Det er imidlertid noen unntak fra denne regelen.

Det første unntaket gjelder land med ortodoks tro, f.eks. Russland, Ukraina og Georgia. Vår ekspert Elena Berezina forklarer: "Russland feirer ortodoks jul den 7. januar, så det anses som normalt å sende et kort i slutten av desember."

sapin_.jpg

Julekort med vinterscene på Invercote for Iggesund av Santoro Graphics, Storbritannia. 

2020_.jpg

Kalender på Olin Smooth White av Ann Maelfeyt for An Brysse, trykt av Puntgaaf Gedrukt, Belgia.

livres_.jpg

"Fine og tankevekkende nyttårsønsker", et sett i eske trykt på Curious Metallics Chartreuse, av Ingrid Picanyol Studio, Spania.

nounou_.jpg

2019 julekort av Hélène Nounou for Kering trykt på Keaykolour-papir.

Det andre unntaket er Frankrike. Vår ekspert Jérôme Noyelle forklarer: "Du kan sende hilsenene dine helt til slutten av januar i Frankrike. Det anses ikke som noe problem, og vi får ofte nyttårskort rett over nyttår med hyggelige hilsener."

I Japan er timingen avgjørende, siden nyttårskortene (eller Nengajo) må leveres nøyaktig på 1. januar. For å oppfylle et sånt mirakel, tilbyr det japanske postvesenet kundene sine å oppbevare kortene til den aktuelle dagen og levere alle sammen den 1. januar. Når du får en Nengajo, anses det som svært uhøflig ikke å svare. Så hvis du har fått et kort fra noen du ikke sendte kort til, er det akseptert å sende et kort tilbake frem til 7. januar.

Imidlertid er det viktig å huske at det ikke er vanlig å sende hilsen til en familie som har hatt et dødsfall i året som har gått.

Som en tommelfingerregel er det derfor trygt å sende julekortene tidlig i desember. Siden Kina, Vietnam og Korea feirer nyttår i februar, og Kambodsja, Laos gjør det i april - blir reglene litt annerledes i de fleste asiatiske landene.

Stil

Selv om stilen på kortene har en tendens til å bli mer homogen i en Pinterest-tid, kan man finne visse særegenheter i de ulike landene.

I Japan fremhever Negajo-tradisjonen ofte dyret i dyrekretsen for det kommende året, vanligvis på en pastellfarget bakgrunn.

I USA har de en sterk tendens til å bruke inspirerende sitater på nyttårskortene. Og slik som i Frankrike, er det ikke så mye julen som fremstilles i lykkeønskninger for det nye året.

Japanese Nengajo.jpg

Vår ekspert Daiva Mažvilaitė-Varnienė forklarer at i Litauen er “metallisk papir svært populært, men trenden med å velge papir med naturlig overflate øker. Lyse farger foretrekkes og myk utforming. Ikke glanset papir, ikke noe glanset trykk som UV-belegg eller folietrykk”.

På lignende måte forklarer Saskia Rautzenberg hvordan “tendensen i Tyskland går mot papir av god kvalitet, med enkel utforming, matchende julefarger, men uten overdrevne effekter”.

I Spania snakket Raquel Palencia entusiastisk om svært innovative juleprosjekter der papir blir en vektor for sanseopplevelser.

I Russland kan illustrasjonene på kortene ofte vise til tradisjonell jul og vintertemaer selv om julehilsenene ikke er til stede på kortene. Russland har også en annen særegenhet. Hvis du har glemt nyttårshilsenene, forklarer våre eksperter at du ikke skal bekymre deg særlig mye ettersom den internasjonale kvinnedagen er en mye viktigere dag for bedriftene å markere.

Med disse tipsene i bakhodet skulle du nå være klar til å sende julehilsenene dine til kunder over hele verden. Men før vi gjør det,vil vi legge til enda et tips: Vi har i årenes løp lagt merke til at noen bedrifter er så fokusert på kreativitet at de faktisk glemmer å inkludere hilsenene på kortene sine.

I disse tider med fysisk distansering, kan julekortene være en nyttig måte å kommunisere med kundene på. Den papirbaserte sanseopplevelsen kan være akkurat det som trengs for å ta opp tråden med dem igjen etter de siste månedene. Vi ser frem til å se de prosjektene som dukker opp i en tid der sansopplevelsene er mer nødvendige enn noensinne.

ICB Imprimerie.jpg

Kort med varmtrykk (hot foil) trykket av Imprimerie Chauvat-Bertau. 

Russia.jpg

Kort fra Demon Press, Russland.

feuille.jpg

Kort på Pop’set Storm av Mark + Fold, Storbritannia. 

carte.jpg

Vårkort med sitat fra den russiske poeten Mayyakovsky, Russland.