Alt du trenger å vite om julekort

I 1843 fant Sir Henry Cole, en fremtredende engelsk sponsor og talsmann for det britiske postvesenet, en enkel løsning på all den ubesvarte posten på pulten sin. Viktoriatidens England var svært nøye med å svare på all innkommende post, og Sir Cole hadde omtrent tusen brev med hilsener å skrive. Han bad en kunstnervenn ved navn John Callcott Horsley, om å male et kort som viste en familiemiddag - kortet viste også barn som drakk vin noe som førte til litt av en skandale den gang. På baksiden hadde han trykt en hilsen og fylt ut hvert kort med navnet på mottakeren. Ved å gjøre dette, skapte han det første julekortet. Det samme kortet ble kopiert i mange år før kunstnerne bestemte seg for å lage sine egne kort. Tradisjonen spredte seg utenfor Storbritannias grenser og med god grunn. Fra det russiske tsarriket til USA, Japan og over hele Europa, var det tradisjon å besøke alle slektninger dagen etter julaften og nyttårsaften. Ved et eventuelt fravær, la de besøkende vanligvis igjen en skriftlig beskjed for å overbringe sine hilsener. Julekortet ble raskt tatt i bruk over hele verden som et mer praktisk alternativ.

I 1875 antas det at Louis Prang, en prøyssisk litograf som hadde emigrert til Boston, skapte det første julekortet med opprinnelse i USA. Han kom også med nyvinninger i forbindelse med trykkingen av kortene. Inntil da hadde kortene blitt trykt i svart og hvitt og deretter malt for hånd, noe som gjorde at de ble ganske dyre. Etter å ha lært kromolitografiteknikk i Tyskland, kunne Prang trykke kortene i et mye større antall og dermed gjøre julekort tilgjengelige for alle.

På den andre siden av kloden innførte russiske kjøpmenn tradisjonen med kort til Russland i 1890-årene ved at de kjøpte kort uten skrift og deretter skrev på hilsener for hånd på russisk. Og akkurat slik et fenomen sprer seg rundt over hele verden, har også denne utviklingen gått i flere retninger og tilpasset seg hver region.

Samtidig hadde kulturrevolusjonen i Russland i 1917 gjort slutt på tradisjonen med julekort. Det var ikke før i 1940-årene at en ny type kort dukket opp i Sovjetunionen, nå for bare å feire nyttår. Kortene, ofte krigsbilder, ble laget for å informere innbyggerne i Sovjetunionen om seirene over nazihæren. Det var først etter Stalins død at de mer tradisjonelle julekorttemaene med bilder av Father Frost, snømannen, nyttårstreet osv. begynte å dukke opp igjen. Imidlertid var kortene fremdeles gjennomsyret av propaganda og ble ofte knyttet til viktige meldinger i tiden, for eksempel erobringen av rommet eller ekspedisjoner til Antarktis. I dag er kortene med nyttårshilsen fremdeles en veletablert tradisjon i Russland og i andre slavisk land.

Timing

De fleste av ekspertene våre er enige om timingen for kortene: De bør sendes i begynnelsen av desember og bør under ingen omstendigheter komme frem etter nyttårsaften. Det er imidlertid noen unntak fra denne regelen.

Det første unntaket gjelder land med ortodoks tro, f.eks. Russland, Ukraina og Georgia. Vår ekspert Elena Berezina forklarer: "Russland feirer ortodoks jul den 7. januar, så det anses som normalt å sende et kort i slutten av desember."

Det andre unntaket er Frankrike. Vår ekspert Jérôme Noyelle forklarer: "Du kan sende hilsenene dine helt til slutten av januar i Frankrike. Det anses ikke som noe problem, og vi får ofte nyttårskort rett over nyttår med hyggelige hilsener."

I Japan er timingen avgjørende, siden nyttårskortene (eller Nengajo) må leveres nøyaktig på 1. januar. For å oppfylle et sånt mirakel, tilbyr det japanske postvesenet kundene sine å oppbevare kortene til den aktuelle dagen og levere alle sammen den 1. januar. Når du får en Nengajo, anses det som svært uhøflig ikke å svare. Så hvis du har fått et kort fra noen du ikke sendte kort til, er det akseptert å sende et kort tilbake frem til 7. januar.

Imidlertid er det viktig å huske at det ikke er vanlig å sende hilsen til en familie som har hatt et dødsfall i året som har gått.

Som en tommelfingerregel er det derfor trygt å sende julekortene tidlig i desember. Siden Kina, Vietnam og Korea feirer nyttår i februar, og Kambodsja, Laos gjør det i april - blir reglene litt annerledes i de fleste asiatiske landene.

Vår ekspert Daiva Mažvilaitė-Varnienė forklarer at i Litauen er “metallisk papir svært populært, men trenden med å velge papir med naturlig overflate øker. Lyse farger foretrekkes og myk utforming. Ikke glanset papir, ikke noe glanset trykk som UV-belegg eller folietrykk”.

På lignende måte forklarer Saskia Rautzenberg hvordan “tendensen i Tyskland går mot papir av god kvalitet, med enkel utforming, matchende julefarger, men uten overdrevne effekter”.

I Spania snakket Raquel Palencia entusiastisk om svært innovative juleprosjekter der papir blir en vektor for sanseopplevelser.

I Russland kan illustrasjonene på kortene ofte vise til tradisjonell jul og vintertemaer selv om julehilsenene ikke er til stede på kortene. Russland har også en annen særegenhet. Hvis du har glemt nyttårshilsenene, forklarer våre eksperter at du ikke skal bekymre deg særlig mye ettersom den internasjonale kvinnedagen er en mye viktigere dag for bedriftene å markere.

Med disse tipsene i bakhodet skulle du nå være klar til å sende julehilsenene dine til kunder over hele verden. Men før vi gjør det,vil vi legge til enda et tips: Vi har i årenes løp lagt merke til at noen bedrifter er så fokusert på kreativitet at de faktisk glemmer å inkludere hilsenene på kortene sine.

I disse tider med fysisk distansering, kan julekortene være en nyttig måte å kommunisere med kundene på. Den papirbaserte sanseopplevelsen kan være akkurat det som trengs for å ta opp tråden med dem igjen etter de siste månedene. Vi ser frem til å se de prosjektene som dukker opp i en tid der sansopplevelsene er mer nødvendige enn noensinne.

På jakt etter inspirasjon? Ta en titt på vårt utvalg av kreative papir for julekort her.